Mennesker kan rett etter en dramatisk hendelse oppleve det som blir definert som en akutt stresslidelse. Denne diagnosen er hentet fra DSM-IV, 308.3. Denne diagnosen sier først noe om krav til type hendelse. Personen har vært utsatt for en traumatisk hendelse der han eller hun opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død eller om alvorlig skade eller trussel mot egen eller andres fysiske integritet. I tillegg skal personen ha reagert med intens angst, hjelpeløshet eller skremsel. Hos barn kan dette isteden gi seg uttrykk i disorganisert eller forstyrret atferd.
Enten mens den traumatiske hendelsen oppleves eller etterpå har personen dissosiative symptomer. Dette betyr en subjektiv følelse av nummenhet, fjernhet eller fravær av følelsesmessig reaksjonsevne. Det kan også bety en nedsatt oppmerksomhet på sine omgivelser (f.eks. "være som i en tåketilstand"), derealisasjon (følelse av at omgivelsene er forandret), depersonalisasjon (følelse av selv å være forandret) og / eller dissosiativ amnesi (dvs. uten evne til å huske viktige aspekter av den traumatiske hendelsen).
Den traumatiske hendelsen gjenoppleves stadig som tilbakevendende bilder, tanker, drømmer, illusjoner eller flashback episoder. Ofte kjennes det ut som om hendelsen skjer på nytt. Dette gir ofte et sterkt ubehag i situasjoner som minner om traumet. Som en del av dette symptombildet, finner vi ofte en markert unngåelse av stimuli som vekker minner om traumet. Et slikt stimuli kan være et sted, en plass, synet av noe, en samtale, en følelse, eller alt som kan fremkalle minner om det som skjedde. Akutt stressreaksjon innebærer også tydelige symptomer på angst eller økt reaksjonsberedskap, dvs. at man er i alarmberedskap både mentalt og fysisk. Dette gjør at man reagerer svært sterkt når disse gjenopplevelsene kommer eller man blir minnet på det som skjedde. Dette ubehaget er så sterkt at det går ut over personens måte å fungere sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder, eller det svekker individets evne til å klare noen nødvendige oppgaver, slik som å skaffe seg nødvendig hjelp eller å mobilisere personlige ressurser ved å fortelle familien om den traumatiske hendelsen.
Filen lagret
27.12.2008