Sorgmelding og sorgdiagnose

Det er svært positivt at det nå presses frem en endring i sykemeldingsordningene som kan gjøre at mennesker som nettopp har opplevd et dødsfall kan få en sorgmelding i stedet for en sykemelding hvor legen setter en feil psykiatrisk diagnose.
Portrett av Atle Dyregrov
Atle Dyregrov

Professor, Psykologspesialist

Av Atle Dyregrov

Landsforeningen uventet barnedød har sendt brev til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson om dette. En akutt sorgreaksjon er ikke sykdom og det er ikke depresjon. Det er både naturlig og vanlig at visse dødsfall sterkt svekker arbeidskapasiteten, som f.eks. å miste et barn eller plutselig og uventet oppleve at en i familien blir drept i en ulykke, ved drap eller tar sitt liv. Få, om noen, kan gå tilbake til vanlig arbeid dagen etter, og sorgmelding er en god løsning for å komme de som rammes i møte. I tillegg opplever mennesker som får en ‘feil’ diagnose, at de kan miste rettigheter i forhold til tegning av forsikring, m.m. Det er nødvendig å utvikle mer fleksible ordninger hvor sykefravær ikke skjules bak fiktive diagnoser.

Viktig å komme raskt i jobb igjen

Samtidig er det viktig at mennesker ikke blir borte fra sitt arbeid mer enn høyst nødvendig. I eget doktorarbeid fra 1980-tallet visste jeg at mødre som ble værende hjemme lenge etter å ha mistet et barn, greide seg mye dårligere enn de som gikk tilbake til sitt arbeid. Riktignok kan det være andre forklaringer på forskjellene mellom gruppene, men 35 års arbeid med mennesker i sorg har gitt meg mange erfaringer som viser viktigheten av å ta opp igjen sitt arbeid og unngå lange sykefravær. Det stiller imidlertid høye krav til arbeidsplassen. Det må være mulig å tilrettelegge arbeidet til den nye situasjonen, at den etterlatte kan ta pauser og det må være realistiske forventninger til arbeidskapasiteten hos både arbeidstaker og arbeidsgiver. Et ‘kaldt’ arbeidsklima kan gjøre sorgen vanskeligere. Tidlig retur til en slik arbeidsplass kan medføre at den sørgende raskt blir borte fra arbeid over en lengre periode. Med omtanke fra leder og medarbeidere, kan den sørgende finne en god balanse mellom å gå nær tapet og gå bort fra tapet. Å være i arbeid kan gi en sårt tiltrengt pause fra sorgen, men sorg er lunefull og sterke følelser kan komme kastet på en, og da må det være plass for dette. Så må det huskes på at det finnes svært forskjellige yrker og arbeidsoppgaver, og noen er nesten uforenelige med å sørge og jobbe samtidig. Der andres sikkerhet avhenger av ens utøvelse av jobben, skal en trø forsiktig, og for mange er det vanskelig om jobben krever mye personkontakt hvor det forventes et smilende ansikt.

Sorgdiagnose

Det er viktig å skjelne mellom sorgmelding og sorgdiagnose. Det er forslått å innføre en sorgdiagnose i diagnosesystemet til Verdens helseorganisasjon når det skal revideres. En slik diagnose skal ikke omfatte den normale sorgen som kan nødvendiggjøre sorgmelding like etter dødsfallet, men den sorg som er blitt fastlåst eller komplisert. Den vanligste kompliserte sorgreaksjonen er den hvor sorgen vedvarer med stor intensitet og hvor vanlig funksjon er svært svekket. I forslaget som foreligger om en slik diagnose er det presisert at diagnosen ikke kan stilles før minimum 6 måneder etter dødsfallet. Dette nettopp for å unngå at normal sorg skal bli sykeliggjort (les mer om sorg og komplisert sorg her ). Som en som i mange år har kjempet for mer oppmerksomhet rundt sorg og sorgforskning tror jeg at det er helt nødvendig med en slik diagnose for at sorg som helseproblem skal anerkjennes. Da vil det bevilges mer ressurser til utdannelse av de som skal hjelpe ved komplisert sorg og forhåpentligvis til en øket satsning på sorgforskning.

Tidligere innlegg

Migrasjon bidrar til at stadig flere innbyggere i Norge har et annet morsmål enn norsk, og dermed øker sannsynligheten for at helsepersonell må benytte tolk i behandling. De siste 9 årene har jeg arbeidet mye med tolk. Erfaringene har gitt meg mange tanker om hvordan samarbeidet med tolk kan bli best mulig.

I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem – og om menn som går fri. I over 30 år har jeg hørt fortellinger om brutale seksuelle overgrep og om livsgleden og livsradiusen som var blitt begrenset– mens mennene som utførte handlingene fortsatte sine liv som om ingenting hadde skjedd. Mange ganger har jeg tenkt at de samme menneskerettighetene ikke gjelder for kvinner som for menn. Riktignok er det flere menn som blir dømt for voldtekt i vår tid – enn for 100 år siden, men statistikken viser at kun 1 av 10 anmeldte voldtekter blir dømt. De dømte får dessuten skammelig lav straff. Det er langt igjen til at kvinners vitneutsagn teller like mye som menns.

Under kriser og katastrofer er mange ulike hjelpere i aksjon fra de som arbeider i førstelinjen på et skade- eller hendelsessted, til de som arbeider på legevakter og sykehus, og de som møter berørte i sitt arbeid i et kriseteam eller som hjelpere som støtter over tid.

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt - så får du en faglig oppdatering månedlig.