Reaksjoner etter jordskjelv - noen råd

21.07.2017
Det er ikke rart at mennesker blir urolige når de havner midt oppe i et jordskjelv. Vi har arbeidet med slike situasjoner i flere land og gir noen råd.

Reaksjoner etter jordskjelv – noen råd

Av psykolog, professor Atle Dyregrov

Senter for Krisepsykologi, Universitetet i Bergen

 

 

Vi har fått henvendelser fra familier som er berørt av jordskjelvet i Hellas/Tyrkia og vil gi noe informasjon som vi håper kan være nyttig for denne situasjonen. Vi har gjennom årene arbeidet med jordskjelv i flere land og vet hvor sterk opplevelse dette kan være. Mange opplever det som hele tilværelsen skaker. Fordi opplevelsen er så fysisk, i tillegg til opplevelse av fare og sterke sanseinntrykk, er det helt vanlig å kjenne sterk uro under og like etter skjelvet. Situasjonen etter et jordskjelv er ofte usikker og uoversiktlig, hvor det å komme i sikkerhet og få oversikt over eventuelle andre kjære i nærheten blir aller viktigst.

 

Både i kropp og sjel fortsetter uroen for mange i timene og de første dagene etterpå, gjerne med et ønske om å komme seg vekk fra det som en opplever er et farlig område. Som turist vil en gjerne hjem og det er ikke uvanlig at tryggheten først kjennes når en er tilbake i eget hjem. Uroen i kroppen gjør at det er vanskelig å få sove første natten, noe som egentlig er bra fordi søvn tidlig etter opplevelsen kan gjøre at minner blir lagret bedre enn i våken tilstand. Men redselen for at det skal komme et nytt skjelv mens en sover, gjør at mange søker utendørs til parker fordi der kjenner de seg tryggere.

 

Dersom en ikke selv har mistet familiemedlemmer eller noen i familien er hardt skadet, vil vanligvis virkninger kunne dempe seg relativt raskt. Det er ingen grunn til å tenke at slike opplevelser vil følge en resten av livet og skape problemer. I løpet av den første eller de første ukene reduseres gjenopplevelser, kroppen roer seg og livet kan gå tilbake til det vanlige for de fleste. Rystelser i bakken, for eksempel av en stor lastebil, eller andre ting som minner om skjelvet kan forbigående gjøre en redd på ny, men gradvis reagerer en mindre og mindre. Noen, og spesielt de som er sårbare fra før av, for eksempel fordi de har opplevd traumesituasjoner, kan få mer langvarige reaksjoner hvor de har nytte av faglig hjelp.

 

Dersom sterke reaksjoner vedvarer ut over de første ukene slik at de vanskeliggjør fungering i hverdagen er det grunn til å oppsøke hjelp. Det samme gjelder om en trekker seg tilbake fra andre, begynner en sterk unngåelse av alt som kan minne om det som har skjedd, eller andre påpeker at en er blitt veldig forskjellig fra vanlig.  

 

Hva kan en gjøre for å hjelpe seg selv?

 

I nær tid etter jordskjelvet

Det viktigste i nær tid etterpå er å kunne roe ned den uro som er kommet i kropp og sjel. God, hyppig informasjon fra reisebyrå, myndigheter, hotell o.l. er kanskje aller viktigst for å få vite hvordan det er med kjære og kjente som en vet var til stede, informasjon om hva som nå skal skje (f.eks. tidlig hjemreise) osv. I tillegg vil det å være sammen med andre og støtte hverandre, forsøke å samles i hyggelige aktiviteter, og oppholde seg der en opplever seg trygg, være viktig. Det er en fordel å unngå å følge nyheter på nett og TV for tett. Det vedlikeholder uro. Følg med, men ikke hele tiden.

 

Ved å hente frem minnet om skjelvet i tankene og så umiddelbart etterpå spille dataspill i en periode, eller se på en film som krever mye tankekapasitet, kan en forstyrre lagringen (også kalt rekonsolidering) av minnet slik at «kraften» i det reduseres.

 

Barn

Er det barn som opplevde skjelvet eller som har kjære der det skjedde, skal en huske på at de trenger informasjon for å forstå. Spesielt små barns reaksjoner avspeiler det de ser hos sine foreldre (voksne). Det betyr at når voksne er rolige, blir de beroliget. Fysisk kontakt roer ned, og de vil kunne trenge mer enn vanlig av det i noen dager. Svar på deres spørsmål og spør om deres opplevelser fordi de mangler erfaring til å fortolke det som skjer, og vil derfor være mer avhengig av voksen hjelp for å organisere opplevelsen og motvirke feiloppfattelser og fantasier. Om barnas reaksjoner vedvarer ut over de første ukene gjelder det samme som for voksne; søk faglig kontakt.

 

I dagene etter skjelvet

Det er mange som opplever det godt å få satt ord på det som skjedde og det kan hjelpe å organisere fakta langs en tidslinje, slik at ens «historie» får sammenheng. Da kan det som har skjedd lettere plasseres over i langtidsminnet og presser mindre på for å innta tankene. Det er godt å høre at andre har reagert som en selv, men ikke noe mål å snakke lenge og dypt om følelser. Var en sammen med andre kan en sammen bygge tidslinjen og fylle inn med fakta slik at en får mer helhet til historien.

 

Selvhjelpsmetoder

Dersom en plages av etterreaksjoner som varer ved, kan en forsøke noen av de selvhjelpsmetoder som finnes ved å klikke her

Men som skrevet tidligere, om plager varer ved med stor kraft utover de første ukene så kan det være nyttig å kontakte psykolog med kunnskap om traumer.

 

Dersom det er ting som en gjorde med letthet før jordskjelvet, men som en nå er blitt redd for så er det et godt råd å «ta tyren ved hornene» og tvinge seg til å gjøre det. Det kan bety å legge ferien til samme land året etter, tidlig sove på hotell, ikke flykte ut av et rom om det er bevegelse eller lyder som minner om jordskjelvet osv. Både kropp og sjel trenger å lære at disse signalene ikke lenger betyr fare. Det er ofte tungt å utsette seg for dette, men nødvendig for at ikke opplevelsen skal gjøre at livet må innsnevres i etterkant.

 

Hva kan andre gjøre?

Det viktigste er å vise at en bryr seg og så la det være opp til de som opplevde dette å bestemme hvor mye de ønsker å snakke om det.

 

Vær forsiktig med å påtvinge dem egne erfaringer eller råd, vent til de ber om det og vær sensitive på hvilke behov de har.

 

Om du ser at de åpenbart sliter over tid, motiver dem til å søke hjelp. Fastlegen er navet i hjelpeapparatet og kan enten selv hjelpe eller henvise videre.

 

 

Nyheter

Forskning på og med berørte etter 22. juli terroren er viktig, og berører viktige etiske problemstillinger. Ny bok omhandler tema.

Vi har tidligere skrevet om håndtering av terrorfrykt. Dette fortsetter dessverre å være aktuelt stoff. Det finnes måter å håndtere frykten på.

Barnepsykolog Magne Raundalen har satt sammen noen tips til foreldre og lærere om hvordan de kan snakke med barn om den vanskelige gisselsituasjonen i Algerie