Angst

Angst og redsel er naturlige reaksjoner som alle har. Mens redsel og frykt er reaksjoner som vanligvis gjør at vi søker bort fra en farlig situasjon – altså en reaksjon som er tilpasset den ytre situasjonen er angst når redselen ikke står i forhold til den ytre faren, når den varer uforholdsmessig lenge og også kommer selv når det er ingenting å frykte. Angsten kan gi både psykiske og kroppslige plager og kan være svært slitsomt å oppleve over tid. Noen utvikler det som kalles for angstlidelser og får sin livskvalitet forringet. Det finnes gode behandlingsmetoder og selvhjelpsmetoder for de ulike typene angst.

 Les om:


Ulike former for angst

Fobi

Fobisk angst kan beskrives som den mest logiske formen for angst. Dette er assosiert angst, dvs. at man blir engstelig for situasjoner som minner om den opprinnelige situasjonen som utløste de første angstreaksjonene. En person kan få angst for å være inne / ute / alene / folkemengder / at folk er bak deg / for samtaler og sosiale sammenhenger / for intimitet / for seksuelt samvær. Angstreaksjonene kan bli så sterke at disse kan beskrives som panikkanfall. Hos barn kan angsten uttrykkes ved gråt, sinnetokter, ved å klynge seg fast eller ved å bli stiv av skrekk.

Angstanfall

Angstanfall, eller panikkanfall som det også kalles, er svært plagsomt. DSM-IV beskriver dette som en avgrenset episode med intens frykt eller ubehag, hvor følgende en del av følgende symptomer utvikles brått og når en topp raskt: hjertebank, økt hjertefrekvens, svetting, skjelvinger eller risting, følelse av åndenød, kvelningsfornemmelser, smerter eller ubehag i brystet, kvalme eller ubehag i magen, følelse av svimmelhet, ustøhet, ørhet i hodet eller besvimelse, forandring i opplevelsen av situasjonen eller andre personer, frykt for å miste kontrollen eller miste forstanden, frykt for å dø, nummenhet eller vissenhetsfølelser, frysninger eller varmefornemmelser. Disse anfallene kan skje med eller uten agorafobi, dvs. i situasjoner hvor man er redd for hva andre skal tenke eller synes om angstreaksjonen eller at det ikke er passende eller pinlig på noe vis.

Sosial fobi

Er en markert og vedvarende angst for sosiale situasjoner eller situasjoner som innebærer prestasjon. Bak dette ligger at det er ubehagelig å bli vurdert av andre eller at man tror andre vil granske det man gjør eller sier (for dårlig prestasjon, at noe er flaut, pinlig eller ydmykende). Hos barn må dette vise seg i forhold til andre barn og ikke bare i forhold til voksne.

Generalisert angst

Angstreaksjoner kommer i situasjoner som minner om den opprinnelige hendelsen. Men det vil alltid være også andre forhold som ikke kan assosieres til hendelsen når reaksjonene kommer. Hvis disse reaksjonene da knyttes til nye forhold, vil angsten generaliseres (spres). På denne måten kan angsten bli stadig mer omfattende. Dette kan utvikle seg så langt at personen opplever angst og bekymring som er tilstede svært ofte og omkring en rekke hendelser og aktiviteter. Dette kan også få konsekvenser sosialt og for fungering i yrkes-/utdanningssituasjon.

Angst for angsten

Som en del av symptombildet i all angst, er unngåelsen. Ubehaget og frykten gjør at vi lar være å oppsøke situasjoner eller så raskt som mulig kommer oss ut av disse, slik at vi slipper å kjenne dette ubehaget. Grunnen til unngåelsen er negative forventninger om at ubehaget vil komme og at dette ikke vil kunne tåles og mestres. Problemet blir da at det ikke er så enkelt å lære at en rekke av disse situasjonene faktisk kan mestres og tåles. Etter traumatiske hendelser ser vi derfor ofte en utvikling av sikkerhetsatferd, hvor personen lager ekstra sikringer og garderer seg på en rekke måter. Denne atferden blir også en del av informasjonen til egen psyke om at livet er farlig. Det er jo en grunn til at man forsikrer seg, så da må det jo være grunn til bekymring også. På denne måten gir unngåelsesatferd selvbekreftende informasjon. Derfor kan en person bli enda mer redd, ved at dette får "satt seg" som et mønster. Både unngåelsen og generalisering av angst forklarer en del av hvordan angst kan vare svært lenge (kanskje opp til flere år).

Angst og reell frykt

Det er viktig å skille mellom angst for noe som er over eller som svært sannsynlig ikke kommer til å skje og redsel for en reell og farlig situasjon som med stor sannsynlighet kan oppstå. Mennesker jeg har møtt etter trusselsituasjoner har fortalt om hvordan andre gjerne prøvde å berolige de før hendelsen med at dette ikke var farlig og ikke kom til å skje. Men så skjedde det, og kanskje var det svært sannsynlig at det kunne skje igjen. Da er angsten en beskyttelsesmekanisme, en kroppslig og mental beredskap som gjør at vi overlever. Hjelp for dette må da naturligvis være trygghet, sikkerhet og støtte. Her må hjelpen bestå i eksempelvis politi, forbedring av sikkerhetsrutiner og andre handlinger som gjør den reelle situasjonen mer trygg. Angst derimot, er irrasjonelt basert, selv om det ofte er forståelig og rasjonelt hvordan angsten oppsto.

Separasjonsangst

Separasjonsangst vil hovedsakelig gjelde barn. Dette innebærer at barnet blir redd for å være alene og dermed blir klengete og ønsker/krever kontakt med viktige voksne. Det er ikke uvanlig at slik angst kommer i kjølvannet av tap eller traumer. Små barn kan kreve å være nær sin sikkerhetsbase (oftest mor, men far om mor ikke er til stede) og de kan protestere sterkt når mor eller far forlater dem. Dersom separasjonsangsten er blitt svært sterk, må barnet gjerne i gjennom et treningsprogram hvor det gradvis vennes til mer avstand til foreldrene. 

I tiden etter traumer og tap kan man oppleve ulike former for angst og frykt. Mens redsel og frykt er reaksjoner som vanligvis gjør at vi søker bort fra en farlig situasjon, altså en reaksjon som er tilpasset den ytre situasjonen, er angst når redselen ikke står i forhold til den ytre faren, når den varer uforholdsmessig lenge og kommer selv når det ikke er noe å frykte. Angsten kan utvikle seg i form av psykiske og fysiske plager og det kan være svært slitsomt å leve med. Ulike angstlidelser medfører forringet livskvalitet og reduksjon av normalfunksjon i hverdagen. Det finnes gode behandlingsmetoder og selvhjelpsmetoder for ulike typer angst, med kognitiv atferdsterapi og kognitiv terapi som de mest evidensbaserte.

På denne siden finnes informasjon som kan være til hjelp for mennesker som opplever angst eller angstlignende reaksjoner. Informasjonen kan også være nyttig i forhold til tiltak og behandling av disse. Tekstene er skrevet av senterets medarbeidere og andre fagfolk, samt lenkes det til andre nettsider som tar opp temaet.

Håndtering av angst

Håndtering av angst betyr ofte å konfrontere det en er redd for. Dette skjer på ulike måter, men i behandling betyr det ofte at en eksponerer seg for det en frykter. En må lære at det en har frykt for vil skje, ikke skjer, selv om en gjør det en har unngått å gjøre.

For eksempel er det slik at voldtektsofre som ikke lenger tør å gå ut om kvelden fordi de er redde for på ny å bli voldtekt, trenger å trosse sin frykt og trene på å gå ut. Dette betyr ikke at de skal oppsøke mørke, gater med lite folk, men at de ikke skal la frykten gjøre at de ikke kan delta i vanlig sosialt liv. Angsten betyr ofte at de frykter at ting skal skje selv i trygge situasjoner, og at de begynner å snevre inn sine liv for å unngå å bli redde. Ved å unngå å gjøre ting så kjenner de trygghet. Dette kalles også for sikkerhetsritualer. Slike ritualer kan bidra til at en ikke lærer at noe en frykter ikke lenger er farlig.

Noen ganger reguleres slik angst gjennom tvangshandlinger. En gutt som mistet sin bror i en ulykke måtte sjekke at døren var løst utallige ganger før han gikk på skolen. Hans tanke var at om han ikke gjorde dette så ville noe skje med hans mor eller søster. Selve tvangshandlingen ble et sikkerhetsrituale og han var til og begynne med ikke villig til å sjekke hva som skjedde om han ikke utførte ritualet med å kjenne på døren.

Ofte betyr nedkjemping av angst at en er villig til å eksponere seg for frykt, slik at en kan lære at noe ikke er farlig lenger. Dette er ubehagelig og noen ganger må en derfor dele det en gjør opp i mange små steg, slik at en gradvis lærer at det en frykter ikke skjer. Om en greier å konfrontere seg med angsten i en lang engang kan en oppleve at den fortar seg fort, men dette skjer ofte etter at den først blir verre. Dersom en trekker seg midtveis, mens angsten er sterk, kan en da merke at angsten går ned når en går bort fra den, uten at en har lært at det ikke skjer noe farlig. Da blir en dessverre enda mer sikker på at det er bra at en gjør det en har gjort til nå, nemlig å unngå det som øker angsten.

Helt ny forskning har vist at inntak av en liten dose med en spesiell antibiotika (D-cycloserine) en time før en skal trene på å eksponere seg for det en frykter kan gjøre at angsten reduseres hurtigere enn uten slik medisin. Dette åpner opp for en kombinasjon av psykoterapi med et ufarlig medikament, som gjør at eksponeringslæring kan gå fortere og mindre smertefullt.

I et hefte som jeg har utarbeidet for voldtektsofre har jeg beskrevet hvordan angst og frykt kan konfronteres. Hele heftet kan finnes ved å klikke her, men jeg gjengir noe av dette her fordi prinsippene vil være mye de samme ved andre former for angst.

Konfrontere angst og frykt - Identifisering (og håndtering) av traumatiske påminnere

Dersom en merker at det er mange ting som en før kunne gjøre, som nå ikke er mulig på grunn av frykt og redsel, kan det være nødvendig å få råd og assistanse til å mestre frykten av en terapeut. Likevel skal noen prinsipper for hva du kan gjøre tas med her. For å slippe å få livet begrenset er det svært viktig å våge å utfordre den frykt eller det ubehag som snevrer inn ens liv.

Første del av en slik utfordring består i å kartlegge hva som utløser frykten hos deg nå. Hvilke stimuli er påminnere om det som hendte? For noen vil identifiseringen av hva det er som trigger reaksjonene i seg selv gi bedre kontroll med påminnere. Ved å direkte eksponere deg selv for det du frykter så får du kontroll over frykten, og du trenger ikke lengre bruke energi på å unngå det som igangsetter minner eller frykt.

Om det er mange forskjellige påminnere kan du begynne med det som er enklest å konfrontere, for så å øke vanskelighetsgraden senere. Om du for eksempel har problemer med å gå nær det stedet der voldtekten skjedde og dette er et område du trenger å ferdes i, så kan du lage en liste over hvor langt borte fra området det går noenlunde bra å oppholde seg, deretter den avstand der du blir litt mer urolig, enda mer urolig og til slutt der du blir mest urolig. Det er de påminnere som sterkest griper inn i din hverdag som det er viktigst å få gjort noe med.

Det er viktig å vektlegge at frykt og uro vanligvis bekjempes litt etter litt, steg for steg, og at du bekjemper frykten eller ubehaget gradvis gjennom mer eksponering for de traumatiske påminnerne. Det er lett å glemme de fremskritt en gjør når en stadig må flytte grensene og du fortsetter å kjenne ubehag fordi terskelen for hva du skal klare heves. Derfor må du hele tiden minne deg selv om det du har greidd å konfrontere.

Når noen skal øve på håndtering av påminnere eller på å redusere unngåelsesatferd, er det nyttig om andre familiemedlemmer eller venner forklares hvorfor dette gjøres, hva det går ut på og hvordan de kan assistere og oppmuntre deg. Om du opplever at det ikke er mulig for deg på egenhånd å få kontroll med din frykt, vil du ha god nytte av kontakt med psykolog som kan hjelpe deg til å få dempet frykten.

Anbefalte kronikker


Anbefalte nettsider


 

 

Sist endret: 31.10.2016 13:36:13