Traumer

Traumatiske hendelser kaller vi vanligvis hendelser hvor en selv eller de en er glad i utsettes for en situasjon der livet trues. I forbindelse med slike kritiske eller dramatiske hendelser er det vanlig å oppleve en rekke stressreaksjoner. Dette kan være fysiske reaksjoner, mentale reaksjoner og/eller følelsesmessige reaksjoner. Vanligvis dempes reaksjonene av seg selv i løpet av de første dagene eller den første uken.

Etter visse ekstremsituasjoner kan det ta lengre tid før situasjonen normaliseres. En del, varierende med hva som har skjedd, opplever at reaksjoner fortsetter uten å dempe seg og de utvikles til det som kalles en posttraumatisk stresslidelse. Da kan det være nødvendig med hjelp fra fagpersoner. Mennesker kan også bli utsatt for gjentatte traumatiske hendelser som kan føre til mer komplisert traumatisering, og som påvirker det enkelte menneske på en måte som krever mer omfattende hjelp.

På denne siden finner du informasjon om dramatiske hendelser og hvordan de kan påvirke oss, tips om selvhjelpmetoder og annen relevant informasjon.

Les om

Kronikker og veiledere

Ulike selvhjelpsmetoder

Vanlige reaksjoner på dramatiske hendelser

Fysiske reaksjoner

Kroppen vår blir aktivert for flukt eller kamp når vi er i en dramatisk situasjon. Denne aktiveringen skjer både i det autonome nervesystemet og hormonsystemet. Resultatet blir høyt blodtrykk, puls, frysninger, svette, skjelvinger og kroppslig uro. Mobiliseringen skjer for at vi skal få fysisk styrke til å håndtere situasjonen.

Mentale reaksjoner

Tenkningen blir ofte mer innsnevret og begrenset enn vanlig i en kritisk situasjon. Likevel forundrer det meg stadig at mennesker i ekstreme situasjoner tar inn informasjon, analyserer og velger gode løsninger på situasjonen. Vi søker etter viktig informasjon for å finne ut hva vi skal gjøre. Dette innebærer at vi må sile ut hva som er viktig og sile vekk det mindre viktige. Denne seleksjonen av informasjon er grunnen til at også mye av det som skjer ikke blir tatt inn, bearbeidet og husket. Dette har vist seg ved at flere mennesker i samme dramatiske hendelse kan huske hva som skjedde svært forskjellig. Kanskje husker de det mest dramatiske likt, mens andre mindre viktige forhold kan huskes forskjellig. En viktig grunn til dette er at de ikke fikk med seg disse sidene ved hendelsen og derfor vil hukommelsesprosessene fylle igjen der det mangler.

I den mentale aktiviteten som ligger bak bearbeiding av informasjon, vil vi kunne ha god nytte av tidligere innlærte strategier, både mentale strategier og handlingsstrategier. Det er derfor en katastrofeøvelse eller en ransøvelse hjelper. De gir strategier for hvordan vi skal opptre i en slik situasjon. Gode øvelser gjør det mer sannsynlig at disse strategiene blir benyttet i en virkelig situasjon.

I motsetning til vanlige situasjoner, vil hukommelsen vår i dramatiske situasjoner ta inn inntrykk i den sansmessige formen som disse i utgangspunktet har. Det vi ser lagres som synsinntrykk, det vi hører som hørselsinntrykk, det vi kjenner som berøringsinntrykk, det vi lukter som lukteinntrykk. Det er ikke som vanlig informasjon, som blir sortert og kategorisert og derfor lagres mer som meningsinnhold. Denne måten å huske på har blitt kalt for superhukommelse, noe som betyr at vi husker svært sterkt og i de ulike sanseformene som var tilstede under selve hendelsen. Dette danner igjen grunnlaget for sterke sansemessige gjenopplevelser av hendelsen.

Følelsesmessige reaksjoner

De fleste opplever en dramatisk hendelse som uvirkelig og med vanntro og sjokk. Ikke få har fortalt at de kjente det som om det var på film. Andre kan beskrive følelsene som numne eller bedøvd. Derfor kan en person se rolig ut og virke fattet og kontrollert, men følelsene kan ligge under overflaten og kommer kanskje ut senere. Denne følelsesmessige blokkeringen virker beskyttende og gir bedre mulighet for hensiktsmessig tenkning og handling. Andre personer vil kunne oppleve intens angst i den dramatiske situasjonen. Eventuelt sterke reaksjoner vil komme når man forstår (både logisk og følelsesmessig) hva man er med på/har vært gjennom. Hvor raskt denne forståelsen og opplevelsen kommer vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig hendelsen var og andre viktige forhold før, under og etter hendelsen. Dette kan du lese mer om under teori-sidene.

Adferd/handling

Mange tror at man får panikk eller blir totalt handlingslammet i en kritisk situasjon. Det er sjelden at det bryter ut panikkatferd og spesielt når det er mulig med kontroll og mestring (tanker og handling) under hendelsen. Dette er en viktig for hvordan ettervirkningene blir. Lammelse gir mer skyld og skam (og eventuelt depresjon).

Etter at hendelsen er over vil flere få den "store skjelven" som mange kaller det. Dette er fysiologisk, kroppslig og følelsesmessig reaksjon på det man har vært gjennom. Det er ikke uvanlig å få symptomer som passer inn i diagnosen akutt stresslidelse. 

Ettervirkninger av traumatiske hendelser

De vanligste etterreaksjonene etter en dramatisk hendelse er

Fysiske ettervirkninger

Aktivering: Som tidligere beskrevet fra siden om umiddelbare reaksjoner, blir kroppen aktivert for handling i en dramatisk situasjon. En slik økt aktivering kan vare over tid og langt utover hendelsen som skjedde. Denne fysiologiske aktiveringen fungerer som beredskap for eventuelt nye hendelser. Dette gjør at vi er på vakt overfor potensielt nye farer. Dette kan kjennes ut som om man går på "høygir" og at man er veldig våken. I tillegg vil det gjerne være slik at man kvepper svært lett og kraftig når noe overraskende skjer. Den beredskapen tapper oss sterkt for krefter.

Muskelspenninger i nakke, skuldre og annen muskulatur er en del av denne beredskapen. Når man mer eller mindre er konstant på vakt er det ikke rart at dette kan sette seg som muskelspenninger. Utslag i hodepine kan også skje.

Søvnproblemer er en ettervirkning som flere sliter med etter dramatiske hendelser. Problemer med å sovne henger sammen med to forhold: 1) minnene og gjenopplevelsene som holder oss våkne og 2) høy aktivering i nervesystemet som gjør det vanskelig å få ro nok til å sovne. Søvnproblemer kan også være oppvåkning om natten og/eller at man våkner tidligere om morgenen enn vanlig. At vonde drømmer og mareritt om det skjedde får oss til å våkne er ikke rart. Ved ekstreme og groteske traumer kan man oppleve at drømmeinnholdet ikke er om det som skjedde, men om noe som kan ha paralleller til dette. Søvnproblemer er plagsomt og gjør at man ofte kommer inn i "vonde sirkler", med problemer med konsentrasjon, arbeidsprestasjon, ytelse, humør og utmattelse

Matlyst. Endring i matlysten kan forekomme etter dramatiske hendelser. Dette blir da til enten sterkere eller svakere matlyst enn vanlig.

Fordøyelsesproblemer: "Nervøs mage" er et uttrykk som er vanlig i forbindelse med vanlig og dagliglivets stress eller utfordrende situasjoner. Også traumatiske hendelser kan gi slike problemer.
Immunsystemet: Utslag i immunsystemet, som igjen øker sannsynligheten for sykdom kan forekomme (forkjølelse, vondt i halsen, influensa, infeksjoner). Jo mer langvarig eller alvorlig påkjenningen er, jo sterkere blir mulighetene for at immunsystemet ikke står imot og nedkjemper sykdomsfremkallende organismer i kroppen.

Mentale ettervirkninger

Hukommelse: Gjenopplevelser er kanskje en av de mest vanlige ettervirkningene etter traumatiserende hendelser. Disse gjenopplevelsene kan inneha minnesbilder, smaksinntrykk, berøringsinntrykk, hørselsinntrykk og hukommelse av kroppsstilling/posisjon som er svært detaljerte og "virkelige". Slike detaljerte gjenopplevelser blir derfor ofte svært plagsomme. Dette innebærer noe mer enn å huske, det er som om det skjer på nytt eller som om man er tilbake til selve hendelsen igjen. Ved mindre detaljerte gjenopplevelser vil minnene være av mer ordinær karakter, dvs. at man husker hva som skjedde mer helhetlig uten at inntrykkene blir så sansemessige. Gjenopplevelsene kommer ofte når en legger seg om kvelden og bidrar til søvnproblem.

Sansning: På samme måte som mennesker i en bestemt situasjon (f.eks. en kvinne som er gravid) svært lett ser andre i samme situasjon, er det også etter dramatiske situasjoner. Vi utsettes for en enorm mengde av sanseinntrykk til daglig og vårt system for bearbeiding av informasjon må derfor velge ut noe og utelate andre inntrykk (seleksjon). Etter traumer vil vi derfor ha en tendens til å se etter noe som minner om det som skjedde eller noe som kan tyde på at det vi frykter er i ferd med å skje. En kvinne som ble overfalt på jobb, så menn som lignet overfallsmannen enten hun var i butikken eller andre steder i byen. Dette vil ofte fremkalle ubehagelige minner/gjenopplevelser og kan derfor være en grunn til å unngå steder hvor man blir påminnet det som skjedde.

Konsentrasjons- og hukommelsesvansker er vanlig etter traumatiske påkjenninger. Som for søvnproblemer, er mye av forklaringen den økte aktiveringen traumet har medført. I tillegg går det med mye tankekapasitet til bearbeiding av hendelsen, noe som også vil ha utslag på konsentrasjon og hukommelse. Disse problemene kan også gi utslag i redusert oppmerksomhet og det blir vanskelig å få med seg samtaler, det man leser, hører eller ser på TV. Flere har begynt å lage huskelapper/lister pga. disse problemene.

Tenkning: Det kan ta tid å erstatte opplevelsen av uvirkelighet med virkelighet. Dette vil henge sammen med bearbeiding av og følelsesmessige reaksjoner på hendelsen. Mange tenker mye på det som har skjedd, andre prøver å la være ved å tenke på noe annet. Vi ser også endringer i en del tankemønster og det kan oppstå en del feilaktig tenkning. Dette kan gå på tanker som feilaktig gir følelse av skyld og skam, tanker om at man ikke i det hele tatt hadde kontroll i situasjonen man var i, årsaksforklaringer omkring hendelsen og egen mestring av denne som er unøyaktige eller direkte feilaktige, endringer i oppfattelse av risiko for fremtidig fare (risikopersepsjon) eller oppfattelse av fare når selv ved en nøytral hendelse. Disse tankemessige endringene vil skape negative og vanskelige følelser utover de som knyttes mer direkte til den traumatiske hendelsen. Vi kan derfor si at de bidrar til ekstra problemer. Tenkningen blir gjerne også mer rigid og fastlåst. Vi holder fast på det som er kjent. Handlingsrepertoaret kan dermed også bli innsnevret. Dette gir dårligere evne til mestring og problemløsning.

Endringer i grunnleggende holdninger til oss selv, andre og framtiden kan skape en rekke problemer. Selvtillit og selvverdi kan få en knekk. Spesielt et offer for en annen persons handlinger vil kunne få relasjonsproblemer som en konsekvens av hendelsen. Grunnen er redusert tillit til andre, spesielt hvis man kjente den eller de som utførte handlingen. Mistillit og mistenksomhet blir konsekvensen.

Forandring i livsverdier kan og forekomme. Dramatiske hendelser gir ofte tanker og spørsmål om meningen med livet. Dette vil ofte også henge sammen med erkjennelsen av at livet er mer usikkert enn man tidligere trodde og tok for gitt. Denne forandringen kan være en tung og vanskelig prosess.

Det er også verdt å merke seg at tidligere vonde opplevelser og traumatiske hendelser har en tendens til å komme fram igjen og bli sterkere i forbindelse med en ny kritisk hendelse. Derfor kan det være store individuelle forskjeller i hvor sterke og omfattende ettervirkningene blir og hvordan dette bearbeides.

Følelsesmessige ettervirkninger

Sjokk og mistro: Uvirkelighet, sjokk, mistro vil gradvis erstattes med opplevelse av virkelighet. Likevel er det ikke slik at denne prosessen bare går den ene veien. Det kan være perioder med uvirkelighet, tidsrom med virkelighet som igjen blir avløst med uvirkelighet. Fysiske skader i forbindelse med hendelsen vil ofte gjøre at de psykiske reaksjonene kommer noe senere.

Psyken vår er utrustet slik at vi gradvis, og når vi er i stand til det, tar inn det som har hendt. Når inntrykkene og følelsene blir for sterke øker behovet for å holde mer avstand til det som har skjedd. Dette er en reguleringsmekanisme som skal finne en balanse mellom bearbeiding / følelser og hvile / gjenoppbygging. Denne reguleringen innebærer at vi unngår det som minner om hendelsen og som derfor utløser sterke følelser eller at følelser spaltes vekk fra minnene. Unnvikelsen vil derfor være bevisst unngåelse, men også mindre bevisste prosesser som hukommelsesblokkering, fortrengning, dissosiering, følelsesmessig fremmedgjøring osv. En rekke forhold vil i mer eller mindre grad gjøre oss i stand til å ta inn det som har skjedd. Noen slike forhold er personlig sårbarhet, tolkning av detaljer ved det som skjedde, tenkning om hva man tåler, hva som kan skje hvis man reagerer, støtte fra andre, tolkning av andre, tro på egen mestring, opplevelse av kontroll, opplevelse av mening og sammenheng.

Tristhet og fortvilelse: At det er vanlig å reagere med tristhet og fortvilelse er vel en selvfølge. Denne reaksjonen kommer når vi forstår hva vi har vært gjennom og hva dette kan innebære for livet videre.

Selvbebreidelser,skyld og skam: Noen vil kunne oppleve plagsomme selvbebreidelser med skyldfølelse som resultat etter en traumatisk hendelse. Det trenger ikke være logiske grunner til disse bebreidelsene av egne handlinger eller væremåte. Personen tenker på hva man ikke burde ha gjort og hva som kunne vært gjort annerledes. "Hadde jeg bare ikke ......", "Jeg føler meg så dum" er uttalelser som går igjen. Det kan også komme tanker om at det må ha vært noe med en selv som gjorde at denne situasjonen oppsto. Dette er svært typisk etter voldtekt.

Angst og uro: Uro, redsel og angst er svært vanlige ettervirkninger. Personen kan kjenne en konstant indre uro eller det kan oppleves som angst. For en nærmere beskrivelse av symptomene, se lenger ned på siden.

Irritasjon og sinne: På grunn av det høye "trykket" innvendig, vil flere kunne oppleve økt grad av frustrasjon og sinne. Som regel er det gjerne de nærmeste som får svi mest, mens kontrollen gjør at man besinner seg overfor andre som vi ikke kjenner så godt.

Sorg: Sorgreaksjoner knyttes vanligvis til tapsopplevelser. Dette kan også bli reaksjoner etter traumatiske hendelser. Disse tapsopplevelsene vil være knyttet til tapet av andre viktige personer eller tap av funksjoner eller posisjoner. 

Adferd/handling

På grunn av gjenopplevelser, økt fysiologisk aktivering, problemer med konsentrasjon og hukommelse og mental, rastløshet og følelsesmessig bearbeiding av det som har skjedd, kan en slik situasjon få konsekvenser for atferd og handlinger. Kanskje opplever man kroppslig uro, impulsivitet og rastløshet. Mange får behov for å gjøre noe hele tiden og finner stadig på prosjekter som må gjøres (vaske, pusse opp, flytte møbler osv.). Hvis man til og med flytter til et annet sted vil dette antagelig handle mer om å skape trygghet i en opplevd uttrygg situasjon (etter overfall/voldtekt). Konsekvensene kan også blir treghet og innadvendthet, ved at vi orker lite, blir stille og innesluttet. Alle disse atferdsmessige utslagene vil alle medføre redusert innsats og prestasjonsevne. Det er også verdt å nevne at forbruk av nikotin, alkohol og andre substanser kan øke etter dramatiske hendelser. Dette blir også en måte å døyve og mestre intense og slitsomme følelser på. Et traume og dets virkninger kan skape avbrudd i daglige rutiner og dermed viktige sammenhenger i livet, slik at livet før og etter hendelsen blir svært forskjellig. 

Konsekvenser for skolegang/arbeidsliv

De kroppslige, mentale, følelsesmessige og atferdsmessige konsekvensene vil kunne skape problemer med å fungere i skolesammenheng eller arbeidsliv. Spesielt er dette knyttet til konsentrasjons- og hukommelses-problemene.

Sosiale ettervirkninger

Egne reaksjoner og miljøets reaksjoner på den traumatiske hendelsen vil i tillegg kunne gi uheldige sosiale konsekvenser. Unngåelse av mennesker eller problemer med å ha mennesker bak seg på gaten kan være en direkte konsekvens av traumer påført av andre mennesker. Begrensning av sosiale sammenhenger og redusert sosial evne er andre konsekvenser. Flere opplever seg fjerne fra omgivelsene og kan ha problemer med å følge med i samtaler. Sosiale problemer kan få utslag i parforhold, familieforhold, i forhold til venner og arbeidskollegaer. Selv om vedlikehold av jobb eller skole og sosial fungering kan være vanskelig, er dette betydningsfullt. Et fortsatt sosialt liv er med på å gi mening i en situasjon med mye meningsløshet.

Videre opplever flere å bli isolert fra andre mennesker, selv om det er nettopp nå det vil være bra med god sosial støtte. Det er to hovedårsaker til denne isolasjonen.
Andre mennesker blir usikre på hva de skal si og gjøre når de er sammen med noen som nettopp har opplevd noe forferdelig. Forhold som forsterker denne tendensen er: voldsomme og svært sterke hendelser, holdninger og tabuer til denne type hendelser (eks. selvmord), generelle kommunikasjonsferdigheter og måter å mestre intense følelser på hos de i miljøet rundt. Flere har sagt at det er i slike situasjoner man finner ut hvem som virkelig er nær familie og nære venner.

Den som selv har opplevd noe vil også selv skåne andre fra sin vonde historie og lidelse. Man ønsker ikke å være en belastning for andre. Resultatet blir at man ikke får sosial støtte, selv om dette faktisk kan være tilgjengelig. Dette er i stor grad påvirket av tidligere erfaringer med viktige personer og om det har blitt en naturlig mestringsstil å søke støtte hos andre når man er i krise.

I motsatt situasjon til de som blir isolert/lar seg isolere, er de som benytter seg av sosial støtte. Enkelte vil også søke støtte hos personer som vanligvis ikke har vært blant de mest nære. De orienterer seg ut og finner ut hvem som kan brukes til hva. Noen er gode å snakke med. Andre egner seg kanskje best til kjekke aktiviteter.

Positive konsekvenser

Naturligvis kan dramatiske hendelser føre til noe positivt også, og ikke bare ha negative konsekvenser. Traumatiske hendelser vil ikke i utgangspunktet føre til noe positivt, men helt avhengig av hvordan dette takles av personen(e) selv og miljøet rundt, vil situasjonen kunne føre til noe positivt. Dette kan være oppdagelse og/eller utvikling av sosial støtte og ferdigheter knyttet til dette. Videre kan det skje utvikling av gode mestringsferdigheter og bedre selvtillit og selvbilde. Andre og viktigere forhold vil kanskje prioriteres høyere. Dette vil igjen medføre bedre og kanskje mer realistiske forventninger til hvordan man vil kunne takle senere problemer.

Posttraumatisk stresslidelse

I 2013 kom det nye retningslinjer for den diagnose som har vært nyttet for de som får alvorlige posttraumatiske problemer, kalt en posttraumatisk stresslidelse (PTSD = Posttraumatic Stress Disorder). Mens det tidligere omfattet reaksjoner som avspeilte mye påtrengende minner fra det som skjedde, unngåelse av det som minnet om hendelsen og et urolig nervesystem, omfatter det nå også negative endringer i oppfattelser og følelser (beliefs and feelings). Ved å klikke på denne linken finnes en beskrivelse av de vanlige symptomene i denne lidelsen

Sist endret: 31.10.2016 14:16:10